- hovedside »
- HMS »
- Kulturbygging og arbeidsglede »
- Løsningsfokusert etisk refleksjon (LER)™
Løsningsfokusert etisk refleksjon (LER)™
Løsningsfokusert Etisk Refleksjon (LER)™ er en metode brukt i refleksjonsgrupper.
I flere statlige føringsdokumenter vektlegges at det er en sammenheng mellom kvalitativt gode tjenester og det at personalet er gitt rom og mulighet til refleksjon.
I St.meld.nr.45 (2002- 2003) – Betre kvalitet i dei kommunale pleie- og omsorgstenestene – sies dette slik (s.62):
I dag er etablering av refleksjonsgrupper tatt inn som et av flere verktøy i kvalitetskommune-prosjektet i KS.
LER™ skjer i små flerfaglige grupper (refleksjonsgrupper) sammensatt av personell fra samme arbeidsplass (eks.: samme kommune, administrasjon, enhet/avdeling). Formålet er å diskutere problemstillinger knyttet til arbeidsplassen, reflektere over sine og andres holdninger, atferd og måter å takle disse problemene på, for så å finne gode løsninger innenfor eksisterende rammer. Refleksjon skjer i det daglige arbeidet og i organiserte grupper med fast møteplan.
Erfaring viser at mye kunnskap sitter i hodene på personalet og at gode løsninger ofte kommer gjennom å reflektere over seg selv og andres atferd og holdninger.
Refleksjonsgrupper er prøvd ut innen pleie og omsorg med gode resultater av Sylvi Helland i SHEL.
Sylvi Hellands første forsøk med LER™ var ved Bromstad sykehjem i Trondheim fra 1994-95. Bromstad er et sykehjem for personer med demens og ble etablert i 1994. Ved oppstart tok Sylvi, som den gang var daglig leder ved sykehjemmet, i bruk metoden LER™ i personalgruppen. Erfaringen ved Bromstad er omtalt i ovenfornevnte St.meld. nr. 45 (2002-2003).
Formålet med bruken av LER™ var å:
- Samkjøre personalet for å utvikle et godt arbeidsmiljø (alle ansatte i 50% stilling eller mer deltok).
- Finne gode løsninger på faglige utfordringer.
Etter ett år med LER opplevde personalet ved Bromstad at løsningsfokusert etisk refleksjon var blitt en naturlig del av den daglige samhandlingen mellom ansatte, beboere og pårørende, selv etter at refleksjonsgruppene ble nedlagt.
Personalet som deltok på disse refleksjonsgruppemøtene i 1994/95 sa i år 2003 at metodikken og holdningene som ble skapt gjennom LER fortsatt var en naturlig del av deres væremåte. De opplevde at de var mer verdi- og ansvarsbevisste enn hva tilfellet var tidligere.
Bromstad sykehjem var da kjent for sitt gode miljø (faglig miljø og arbeidsmiljø) og lave sykefravær. Sykehjemmet skåret høyt på de årlige pårørende-, bruker- og arbeidsmiljøundersøkelser som Trondheim kommune gjennomførte innen pleie og omsorg og hadde svært liten gjennomtrekk på personalet.
Ta gjerne kontakt med post@shel.no for mer informasjon.